superfluitās , ātis, f. (superfluus), die Überflüssigkeit, das Überflüssige, auch im Plur., Eccl. – Nicht mehr Plin. 14, 13.
... durchlassen, tigna perpluunt, Plaut.: cenaculum eius perpluit, Quint.: scherzh., benefacta benefactis aliis pertegito, ne perpluant, lasse ... ... u. hereinregnen lassen, quom mihi Amor et Cupido in pectus perpluit meum, sich in mein Herz ergossen, Plaut. most. ... ... beregnen, beträufeln, crocus... capellas odoro perpluit imbre, Apul. met. 10, 34.
integer , gra, grum (eig. intager, v. tag ... ... ICt.: amnis Iordanes unum atque alterum lacum integer (unvermindert, in gleicher Stärke) perfluit, Tac. – insbes. v. Vermögen = ganz, voll, ungeschmälert ...
... Überfluß haben, mit Abl. cum Venetis Aquileia superfluit armis, Sil. 8, 604. – absol., superbus et superfluens, ... ... iurgantibus etiam mulierculis superfluere video, Quint. 10, 7, 13: tanta claritas superfluit, Plin. 4, 24. – d) überflüssig sein ...