īnscītē , Adv. (inscitus), ungeschickt, plump, si quid scis me fecisse inscite aut improbe, Plaut.: naves insc. factae, Liv.: insc. comparare (vergleichen) alqd cum alqa re, Cic.: non inscite inepteque, Gell.: inscitissime petere, Hyg. ...
nūgor , ātus sum, ārī (nugae), I) tändeln, Kurzweil ... ... von Lappereien reden, -schwatzen, Hor. ep. 2, 1, 93: non inscite, Cic. de div. 1, 30: cum alqo, Hor. sat. 2 ...
impropriē , Adv. (improprius), uneigentlich, haud impr. appellari manum (v. Elefantenrüssel), Plin. 10, 29: quasi impr. et inscite dictus, Gell. 7 (6), 6, 2: parum integre atque impr. ...
pervulgātē , Adv. (pervulgātus), nach allgemeinem Gebrauche, im gewöhnlichen Sinne, perv. magis quam inscite locutus est, Gell. 18, 10, 6: nam si ›candenti‹ dixit perv. et inproprie pro ferventi favilla, non pro ignea et relucenti, Gell. 17 ...
vellico , āvī, ātum, āre (Intens. v. vello), ... ... . sat. 1, 10, 79. – β) Lebl.: in quibus plura inscite aut maligne vellicant, Gell. 4, 15, 1: nullum est tam plenum ...