cēdenter , Adv. (cedens v. cedo), weichend, nachgebend, Cael. Aur. acut. 3, 16, 129.
dissipābilis , e (dissipo) = σκεδαστός, leicht zerstreubar, ignis et aër naturā cedens (nachgiebig) est maxime et dissipabilis, Cic. de nat. deor. 3, 31: substantia diss., Chalcid. Tim. 37 A.; 52 u. 103.
cor , cordis, n. (griech. καρδία, κηρ gotisch ... ... Cic.: bina corda habere, Gell.: cor percutere, vulnerare, Cels.: ipse cor suum edens, Cic.: cor (alci) salit, s. 1. salio: cor exsilit ...
1. cēdo , cessī, cessum, ere (über die Etymol. ... ... hosti numquam, Nep.: cedere instanti et paulo post instare, Sall.: aër disco cedens, Hor.: sabulum vestigio cedens, jedem Tritte nachgebend, Curt.: cessit (gab nach) aliquando ictibus ...
canis , is, c., (κύων, Genet. ... ... Cic.: c. obscoena, schamloser, Verg.: canes nocturni, Cic.: c. moestos edens eiulatus, kläglich heulender, Plin.: canis rabiosus, Cels.: rabiosa femina c., ...
sub-sīdo , sēdī u. sīdī, sessum, ere, I) ... ... valles, sich herabsenken, Ov.: montes subsidere, Sen.: rhet.: ut molli vestigio cedens arena subsideret, Min. Fel.: subsidunt undae, Verg., venti, Prop.: aqua ...