pēnsitātor , ōris, m. (pensito), der Abwäger, verborum, Wortklauber, Gell. 17, 1, 3.
pēnsito , āvī, ātum, āre (Intens. v. penso), ... ... etc., Plin. ep.: u. so Abl. absol., saepe apud se pensitato, an etc., Tac.: diu pensitato, ne (enklit.)... an, Tac. – II) insbes., eine Abgabe ...