nāviter (gnāviter), Adv. (navus), I) rührig, regsam, betriebsam, emsig, Ter. Eun. 51, Liv. u.a. – II) geflissentlich, exstare, Lucr.: bene et naviter impudens, Cic.
nāvē , Adv. = naviter, Plaut. b. Fest. 169 (a), 3. Sall. Iug. 77, 3.
gnāvitās , gnāviter , gnāvus , s. nāvitās, nāviter, nāvus.
cesso , āvī, ātum, āre (Frequ. v. cedo), ... ... die umquam cessaverunt ab opere, Liv.: ibi aliquamdiu nec cessatum ab armis est neque naviter pugnatum, Liv.: non cessari a sacrilegiis, Liv.: si a privilegiis parentum cessaretur ...
semel , Adv. numer. (zu indogerm. *sem-, eins ... ... sat. 1, 4, 36), qui s. verecundiae fines transierit, eum bene et naviter oportet esse impudentem, Cic.: in tuendo, quod s. annuisset, tantā erat ...
per-tendo , tendī, (tēnsum, tentum), ere, I) etwas ... ... absol. es durchzusetzen suchen, dabei beharren, verum si incipies neque pertendes naviter... actum est, Ter.: quodsi pertendens animo (hartnäckigen Sinnes) vestita cubaris, ...