aggravātio , ōnis, f. (aggravo), die Beschwerung, Belästigung, der Druck, ventris, Arnob. in psalm. 44. – übtr., manus tuae, Augustin. enarr. in psalm. 31 serm. 2. § 15: animae, Augustin. ...
... . beschweren, belästigen, einnehmen, a) körperlich: morbo quartanae aggravante (sc. eum), Suet.: odor aggravans capita, citra dolorem tamen, Plin. – b) ... ... belasten, quae (argumenta) per se nihil reum aggravare videntur, Quint. 5, 7, 18.
in-exspectātus , a, um, unerwartet, v. Pers., Ov. met. 12, 65. – v. Lebl., Cic. u.a.: neutr. pl. subst., inexspectata plus aggravant, Sen. ep. 91, 3.
frīgēsco , frīxī, ere (frigeo), kalt werden, erkalten, frösteln ... ... , Quint.: ubi frigescere pedes manusque intellegit, Tac.: cum cruore siccato frigescens vulnus aggravaret dolorem, Curt.: quidam vir senectute frigescente (fröstelnd) non poterat calefieri, ...
relevātio , ōnis, f. (relevo), I) = εναιώρημα, die ... ... , Cael. Aur. de morb. chron. 5, 10, 96: Ggstz. aggravatio, Salv. de gub. dei 5, 8, 34.