carptūra , ae, f. (carpo), eig. das Abpflücken; dah. v. der Biene, das Aussaugen der Blumen, Varr. r. r. 3, 16, 26.
carpo , carpsī, carptum, ere (vgl. καρπός, ... ... eig.: a) klein hacken, pullus carptus, Apic. 4, 133: Ggstz., pullus integer vel carptus, Apic. 6, 251. – b) zerreißen, zerfleischen, ...
carptim , Adv. (carptus, carpo), rupf - od. zupfweise, I) eig., in abgerissenen Stücken, favos congerere in qualum, Col. 9, 15, 12. – mit der Stimme, ruckweise, vocem resorbere ...
dē-flōrēsco , flōruī, ere = ἀπανθέω, abblühen, ausblühen, ... ... papaver deflorescit, Plin.: cum spica deflorescere coepit, Plin.: idem (flos) cum tenui carptus defloruit ungui, Catull.: qui (venti) multum ad deflorescendum et ad bonitatem vini ...
dī-lacero , āvī, ātum, āre (dis u. lacero) ... ... Tac.: dilacerari homines variis tormentorum generibus, Lact.: in quibus (sacris) dilaceratus et carptus est (v. Orpheus), Lact. – II) übtr.: rem publicam ...