cōgo , coēgi, coāctum, ere (zsgzg. aus coigo, ... ... ipsi accipere decumas coguntur, Cic.: cogor, quem laudavi semper, reprehendere, Cic.: quod cogerentur facere legibus, Cic.: u. (ohne Ang. wen? ) ...
rēfert , rētulit, rēferre, v. n. u. impers. ... ... 33. – f) ganz absol.: bona Seiani ablata aerario, ut in fiscum cogerentur, tamquam referret, als ob das etwas ausmachte, Tac. ann. 6, ...
im-petro , āvī, ātum, āre (in u. patro), ... ... .: impetrato (nachdem durchgesetzt worden war), ut manerent, Liv.: tributum pendĕre ne cogerentur, impetraverunt, Curt.: suadeo a te impetres, ne sis nugax, Petron.: a ...
incōgitātus , a, um (in u. cogito), I) ... ... ohne vorher nachgedacht zu haben, aus dem Stegreife, ne incogitati dicere cogerentur de rebus ingentibus, Lampr. Alex. Sev. 16, 2. – 2) ...