cōnsīderanter , Adv. (v. considerans, dem Partiz. v. considero), bedächtig, besonnen, c. et mansuete agere, Val. Max. 8, 1. amb. 2: c. cuneum deponere, Pallad. 3, 17, 2. – Compar. considerantius ...
incōnsīderanter , Adv. (inconsiderans), unbedachtsam, unüberlegt, Ulp. dig. 26, 10, 3. § 17. Hieron. epist. 108, 20.