detexo

[2103] dē-texo, texuī, textum, ere, abweben, abflechten = fertig weben, fertig flechten, I) eig.: a) fertig weben, telam, Plaut. Pseud. 400. Hyg. fab. 126: inter decem annos nequisti unam togam detexere, Titin. com. 24: omnia ea videri legata, quae detexta neque contexta sunt, Ulp. dig. 32, 1, 70. § 12: quod in tela est nondum pertextum vel detextum, contextum appellatur, Ulp. dig. 34, 2, 22. – scherzh., illic homo hoc denuo vult pallium detexere, abfertigen = rauben, Plaut. Amph. 294. – b) fertig flechten, alqd viminibus mollique iunco, Verg. ecl. 2, 72: fiscellam vimine iunci, Tibull. 2, 3, 15. – II) übtr., vollenden, a) in der Rede bis zu Ende darstellen, abmachen, non tamen absistam coeptum detexere munus Ps.Verg. Ciris 9: semina vitis ordine detexam, Calp.: fabellam permitte mihi detexere paucis, Sulpiciae sat. v. 2. – detexta prope retexere, Cic.: nunc ego ab summo iam detexam exordio, Vet. poët. b. Cornif. rhet. – b) übh.: is (Lacteus) non perpetuum detexens conficit orbem, Cic. Arat. 494 (250).

Quelle:
Karl Ernst Georges: Ausführliches lateinisch-deutsches Handwörterbuch. Hannover 81913 (Nachdruck Darmstadt 1998), Band 1, Sp. 2103.
Lizenz:
Faksimiles:
Kategorien: