fīrmē , Adv. (firmus), fest, mit Festigkeit, I) eig.: insistere, Suet.: firmius durare, Plin.: firmissime statuere alqd, Vitr. – II) übtr., fest, bestimmt, praemandare alqm, recht kräftig, Plaut.: alqd comprehendere, ...
per-dūro , āvī, ātum, āre, I) intr.: A) ... ... ausdauern, aushalten, perduravit miser, Sen. de ira 2, 33, 4: perdurare non posse, Suet. Ner. 24, 2: perdurandi pervicacia, Plin. 17, ...
... in aedibus, Plaut.: non hic quisquam durare potest, Ter.: sub Iove (unter freiem Himmel), Ov ... ... et vosmet rebus servate secundis, Verg.; u. danach durarent secundisque se rebus servarent, August. bei Suet.: durandum est, quia ... ... durabit usque ad solstitium, Cato: u. so (v. Wein) totidem durare per annos, Verg.: sorba in ...
aetās , ātis, f. (zsgz. aus dem alten aevitas, ... ... Generation, tertiam iam aetatem hominum vivebat (Nestor), Cic.: hominis aetatem durare, Liv.: vixi annos bis centum; nunc tertia vivitur aetas, Ov. – ...
ictus , ūs, m. (icio), der Stoß, Schlag ... ... ictum dari, dem Angriff-, den Geschossen der Feinde preisgegeben werden, Tac.: nemo duraret, si rerum adversarum eandem vim assiduitas haberet, quam primus ictus (Anfall), ...
mollio , īvī u. iī, ītum, īre (mollis), ... ... – C) als mediz. t. t., erweichen (Ggstz. durare), frictione, si vehemens sit, durari corpus, si lenis, molliri, Cels.: ...
īn-fitior , ātus sum, ārī (in u. fateor), ... ... . od. m. bl. Infin.: tanto magis infitiandum totum posse extra corpus durare genique, Lucr.: m. vorherg. Negation, neque ego in hoc me ...
inter-pello , āvī, ātum, āre (inter u. *pello ... ... m. Infin., quantum interpellet (so weit es hindert) inani ventre diem durare, Hor. sat. 1, 6, 127. – II) jmd. mit ...