persubhorrēsco , ere (per u. *subhorresco), von unten aufstürmen, subito mare persubhorrescere coepit, Sisenn. hist. 4. fr. 104 ( aus Non. 449, 10, wo noch Quicherat mit der Vulg. subhorrescere).
... papiliones parvos nudosque, mox frigorum impatientiā villis inhorrescere, rauh u. haarig werden, Plin.: gallinae inhorrescunt (sträuben die ... ... (vor Zorn und Kampflust) die Borsten am Bug empor, Verg.: trifolium inhorrescere (sich rauh macht) et folia contra tempestatem surrigere certum est, ...
1. quī , quae , quod , I) Pron. interrog ... ... dargestellt werden soll, sapientia est una, quae maestitiam pellat ex animis, quae nos exhorrescere metu non sinat, Cic. – Dies ist bes. der Fall, α ...
com-moveo , mōvī, mōtum, ēre, gleichs. beregen, d. ... ... , Cic.: theatrum, Quint. – non solum commoveri animo, sed etiam toto corpore perhorrescere, Cic.: parricidae supplicio misericordiā commoveri, wegen Strafvollziehung an einem Mörder von M ...
horrēsco , horruī, ere (Inchoat. v. horreo), von ... ... horrescit telis exercitus, Enn. ann. 393. – vom Meere, mare coepit horrescere, aufzuwallen, Cic. fr.: u. so poet., v. der wogenden ...
prō-volvo , volvī, volūtum, ere, vorwärts-, vor sich ... ... torrens tantā vi, ut saxa provolvat, mit sich fortreißt, Plin.: subito mare persubhorrescere caecosque fluctus in se provolvere leniter occepit, Sisenn. fr. – b) ...