perpetior

[1626] perpetior, pessus sum, petī (per u. patior), standhaft erdulden, -aushalten, -ausstehen, animus aeger... neque pati neque perpeti potest, Enn. fr.: dolorem, Cic.: paupertatem facile, Nep.: stuprum, Curt.: imbres, Ov.: ventos et imbres, Verg.: v. Abstr., vehementius quam gracilitas mea perpeti posset, Plin. ep. – m. folg. Acc. u. Infin., sich überwinden, es dulden, Plaut. asin. 845. Ter. eun. 551. Catull. 68, 6. Verg. Aen. 12, 644. Ov. met. 3, 622. Vopisc. Prob. 20, 2: m. folg. Infin., perpetiar memorare, will es über mich gewinnen, Ov. met 14, 466: m. folg. ut u. Konj., senatus populusque Romanus perpessus est, ut imperatorem per sex menses, dum bonus quaeritur, res publica non haberet, Vopisc. Tac. 2, 1.

Quelle:
Karl Ernst Georges: Ausführliches lateinisch-deutsches Handwörterbuch. Hannover 81918 (Nachdruck Darmstadt 1998), Band 2, Sp. 1626.
Lizenz:
Faksimiles:
Kategorien: