[2023] prōsaicus, a, um (prosa, s. 2. prōsus, a, um), prosaisch, Ven. Fort. carm. 7, 11, 1. Ven. Fort. vit. S. Mart. 1, 13: oratio, Acro Hor. carm. 2, 12, 1 u. Schol. Pers. 1, 13. – subst., prōsāicus, ī. m., der Prosaiker, Ven. Fort. vit. S. Mart. 2, 469.