1. medicus , a, um (medeor), I) heilend, ... ... .: medicum adhibere (verst. morbo), Cic.: medicum ad aegrum adducere, Cic.: aegro medicum admovere, Suet.: medicos cogere, Cic.: medico honorem (Honorar) ...
sē-iungo , iūnxī, iūnctum, ere, absondern, trennen, ... ... seiuncta potestas, Claud. – 2) insbes., unterscheiden, morbum ab aegrotatione, Cic.: liberalitatem et benignitatem ab ambitu atque largitione, Cic.
leviter , Adv. (2. levis), I) eig.: 1) ... ... leviter saucius, Cic. u. (Ggstz. multis vulneribus confossus) Sen.: aegrotare, Cic.: significare, leichthin, leise andeuten, Cic.: alqd dicere, leichthin ...
pos-sīdo , sēdi, sessum, ere (v. potis od ... ... omne necesse est possidat inane, Lucr.: umor ultima possedit, Ov.: illam (navem) aegrotus possedit, Cornif. rhet.: ne essent loca munita, quae hostes possiderent, Nep.: ...
ex-cerno , crēvī, crētum, ere, aussondern = ... ... durch den Stuhlgang od. Urin absondern, abführen, modo parum excernere aegros modo nimium, Cels.: venter excernit mollia, Cels.: sine voluntate inferiores partes vel ...
avicula , ae, f. (Demin. v. avis, s ... ... cupidissimus, Fronto ad amic. 1, 12. p. 182, 9 N.: dare (aegrotanti) aviculas, Cael. Aur. chron. 1, 1, 22. – als ...
con-traho , trāxī, tractum, ere, zusammenziehen, beiziehen, ... ... krümmen, sowohl momentan, saepe crura manusque contrahuntur, Cels.: ubi aegro crura contrahuntur, Cels.: contractis membris clamitans se vivere, Suet. – als ...
dē-precor , ātus sum, ārī, I) jmd. ... ... deprecor, ne me tantā iniuriā dignum iudicetis, Liv.: quamquam uxor diu, ne ab aegro divelleretur, deprecata est, Iustin.: u. m. Dat. der Person, ...
1. affectus , a, um, PAdj. m. Superl. ... ... aetate od. senectute iam affectus, Cic.: affectā iam aetate, Cic.: corpore aegro affectoque, Gell.: affecto eo, erkrankt, Liv. epit.: in corpore affecto ...
prōficio , fēcī, fectum, ere (pro u. facio), ... ... quidquam profecerint, Cael. Aur. de morb. acut. 2, 10, 71: proficiens aegrotus, ibid. 2, 11, 81. – β) v. Kindern, ...
offēnsio , ōnis, f. (offendo), das Anstoßen ... ... , Cic.: u. so Plur. offensiones = krankhafte Abneigungen (Ggstz. aegrotationes, krankhafte Neigungen), Cic. Tusc. 4, 23. – b) der ...
sōlācium (nicht sōlātium), iī, n. (solor), das ... ... .: convenisse recenti dolori luctum et ex maerore solacia, Tac.: ut aliqua solacia invenire aegro animo possent, Liv.: luctum alcis nullo solacio levare posse, Cic.: haberent haec ...
graviter , Adv. (gravis), a) dem Tone nach ... ... . pressa, Verg.: gravius erumpere, Tac.: gr. se vulnerare, Curt.: gr. aegrotare coepisse, Cic.: gr. queri, conqueri, Cic.: gr. saucius, Cic. ...
exīlitās , ātis, f. (exilis), I) quantitativ, die Winzigkeit, aculei, Plin. 11, 3. – II) ... ... = die hohe Stimme, Diskantstimme jmds., spadonum et mulierum et aegrorum, Quint. 11, 3, 19.
dē-dīgnor , ātus sum, ārī, als unwürdig abschlagen, verschmähen ... ... Ov.: praedia nostra colere, Col.: venire, Tac.: cibos attingere, Plin. pan.: aegrorum obscena contrectare non ded., Sen. – m. Acc. u. ...
gravātio , ōnis, f. (gravo), die (körperl.) ... ... de morb. chron. 4, 3, 33: Ggstz., gravatio atque tensio supinatis aegrotantibus et relevatio sedentibus, Cael. Aur. de morb. chron. 5, 10, ...
cōn-stituo , stituī, stitūtum, ere (con u. statuo), ... ... 11, 2. – Passiv unpers., Avillius, ut erat constitutum, simulat se aegrotare, Cic. Clu. 37. – β) leb. Wesen, zu einem Zwecke ...
trāns-fero (trāfero), trānstulī, trānslātum u. ... ... so transfer limen pedes, Catull. 61. – m. persönl. Objj., aegros ex lecto ad lectum, Cael. Aur.: lecto mutato ad grabata aegros, Cael. Aur.: alqm trans Alpes usque, Cic.: illinc huc transfertur virgo ...
languēsco , languī, ere (Inchoat. zu langueo), matt-, ... ... 3, 39. – im Bilde, hoc genere declinatio in communi consuetudine verborum aegrotat et languescit, Varro LL. 10, 16. – II) in der Tätigkeit ...
contāctus , ūs, m. (contingo), die Berührung, ... ... die physische, vulgati contactu in homines morbi, Liv.: postea curatio ipsa et contactus aegrorum vulgabat morbos, Liv.: pollui omnia sanie, odore, contactu, Tac. – β ...
Buchempfehlung
Als leichte Unterhaltung verhohlene Gesellschaftskritik
78 Seiten, 6.80 Euro
Buchempfehlung
Romantik! Das ist auch – aber eben nicht nur – eine Epoche. Wenn wir heute etwas romantisch finden oder nennen, schwingt darin die Sehnsucht und die Leidenschaft der jungen Autoren, die seit dem Ausklang des 18. Jahrhundert ihre Gefühlswelt gegen die von der Aufklärung geforderte Vernunft verteidigt haben. So sind vor 200 Jahren wundervolle Erzählungen entstanden. Sie handeln von der Suche nach einer verlorengegangenen Welt des Wunderbaren, sind melancholisch oder mythisch oder märchenhaft, jedenfalls aber romantisch - damals wie heute. Nach den erfolgreichen beiden ersten Bänden hat Michael Holzinger sieben weitere Meistererzählungen der Romantik zu einen dritten Band zusammengefasst.
456 Seiten, 16.80 Euro