2. quī (eig. alte Ablativform v. 1. qui, ... ... ut det, qui fiamus liberi, Plaut.: in tanta paupertate decessit, ut, qui efferretur, vix reliquerit, wovon er begraben werden konnte, Nep.: habeo, qui ...
expressē , Adv. m. Compar. (expressus), I) ... ... hervorgestoßen, deutlich, artikuliert, ut ea (R littera) a nullo expressius referretur, Val. Max. 8, 7. ext. 1. – II) übtr., ...
unde , Adv. (urspr. cunde), von wo her, ... ... erat reliquum, Caes.: si habuerit, unde tibi solvat, Cic.: non reliquit, unde efferretur, Nep. – b) insbes.: α) als jurist. t.t ...
dē-fero , dē-tulī, dē-lātum, dē-ferre, I) ... ... per surculos defertur in terram, Varro: dum culleus, in quem coniectus in profluentem deferretur, comparetur (v. Pers.), Cic.: deferri in imum, in einer ...