zureden , jmdm. suadere alci, suasorem od. auctorem esse ... ... Konj. (jmdm. raten). – alqm orare od. alqm rogare et ab eopetere, ut (daß er etc) od. ne u. Konj. (daß ...
Heldentod ; z.B. den H. sterben, fortiter mori: den H. sterben fürs Vaterland, claram mortem pro patria oppetere. – Heldentugend , virtus ac fortitudo. – Heldenvolk , gens ...
Tod , mors (der Tod als Zerstörer). – letum ... ... einem Kranken): in den T. gehen, ad mortemproficisci; mortem subire od. oppetere: in den sichern T. gehen, concurrere ad non dublam mortem: ...
mors , mortis, f. (zu Wurzel mor, wov. ... ... , s. sub-eo, suscipio: occumbere mortem, s. occumbo: mortem oppetere, s. oppeto: voluntariam mortem petere, Gell.: cupide mortem expetere pro ...
lētum , ī, n. (*leo, wov. deleo, s ... ... gräßlichsten Untergange heimsuchen lassen, Formul. vet. bei Liv.: pro patria letum oppetere, Liv.: leto absumi, Liv.: turpi leto perire, Cic.: letum ferre, ...
pestis , is, f., I) jede ansteckende Krankheit, ... ... das Verderben, der Untergang, civitatis, Cic.: oppetere pestem od. malam pestem, Plaut. u. Enn. fr.: depellere ...
oppeto , īvī u. iī, ītum, ere ... ... letum pro patria opp., Liv. 45, 26, 8: dass. bl. oppetere, Verg., Tac. u.a.: opp. non senio nec aegritudine, sed fame, Plin.: gloriosā morte, Prud.: gloriosum esse existimans iussā morte oppetere, Amm.
mātūrus , a, um »rechtzeitig«, I) reif, ... ... maturus aevi, Verg. (vgl. unten animo m. et aevo): te maturum oppetere mortem, Cic. de div. 1, 36 B. – u. vom ...
sterben , mori (im allg., eig. ... ... , der gew. Ausdr. zur Bezeichnung eines ruhigen. sanften Todes). – mortem oppetere (dem Tod entgegengehen, den Tod erleiden, z.B. milies oppetere mortem quam illa perpeti malle). – mortem occumbere (in den Tod sinken ...
entgegengehen , obviam ire. – obviam procedere. obviam venienti procedere. ... ... ire, se offerre, se opponere, se committere: dem Tode e., mortem oppetere; morti se offerre od. se obicere; unverzagt, unerschrocken, acriter ...