sisto , stitī u. stetī, statum, ere (Reduplikation von ... ... , sich halten, rem publicam sistere negat posse, Cic. – unpers., vix concordi sisti posse, man könne kaum bestehen, -sich halten, Liv.: ...
1. quiēs , ētis, f., die Ruhe, ... ... militi dederat, Curt.: quietem praestare, ihnen zu Gefallen Ruhe halten, Liv.: vix quietem ferre (ertragen) in mari, Liv. – qu. senectutis, Cic ...
fīnio , īvī, ītum, īre (finis), I) tr. ... ... beendigen, beschließen, omnia finierat, Ov.: nondum querelam finieram, Petron.: vix prece finitā, Ov.: cum (oratio) finita est, wenn er (der ...
intrā (st. inteā sc. parte, v. *interus ... ... – b) im Binnenlande, im Binnenmeere (Ggstz. extra), intra vix iam homines (habitant), Mela. – ora et litora ut intra (im ...
fīrmo , āvī, ātum, āre (firmus), festmachen, befestigen, ... ... od. iureiurando, Cic.: vim et naturam fati ex divinationis ratione, Cic.: vix quidquam firmare ausim de (in betreff) etc., Tac.: dare firmatam fidem ...
arēna (harēna), ae, f., der Sand, ... ... Literni arenae stagnaque, Liv.: arenarum inculta vastitas, Sen.: arenae nigrae, Prop.: arenae vix perviae, Tac.: auster arenas quasi maria agens, Mela: postquam inter arenas radices ...
lateo , tuī, ēre (verwandt mit λανθάνω, λήθω), I) ... ... = verborgen-, im stillen-, ohne Amt leben, bene qui latuit, bene vixit, Ov. trist. 3, 4, 25. – II) übtr.: 1 ...
ex-sto (exto), āre, heraus-, hervorstehen, -ragen, ... ... in conveniendis magistratibus et senatoribus, Cic.: Surorum nemo exstat, qui ibi sex menses vixerit, Plaut. – impers., apparet atque exstat, utrum... an etc., es ...
nāris , is, f. (altind. Dual nāsā, Nase, ... ... eduxi animam in primoris naris, Lucil. 574: diram tuam animam in naribus primoribus vix pertuli, Afran. com. 384. – II) übtr., die Öffnung ...
ex-ōro , āvī, ātum, āre, I) jmd. ... ... quaedam est, quam volo ego abs te exorare, Plaut.: gnatam ut det oro, vixque id exoro, Ter.: m. dopp. Acc., hanc veniam illis sine ...
nēdum , Adv. (vgl. dum), I) im Nachsatze, ... ... sustinere potuerunt, nedum his temporibus sine vestra sapientia salvi esse possimus, Cic. – vix in ipsis tectis frigus vitatur: nedum in mari et in via sit facile ...
vigeo , uī, ēre (vgl. vegetus; altind. vāja ... ... cognitione viget, Cic.: mobilitate viget Fama, Verg.: herbae rore vigentes, Lucr.: Alpes vix integris vobis ac vigentibus transitae, Liv.: viget aetas, Sall.: vigent vires, ...
aegrē , Adv. m. Compar. u. Superl. ... ... – b) mit Mühe = kaum, beinahe nicht (Synon. vix, dah. verb. vix et aegre, vix aegreque; auch vix et aegerrime, Apul. met. 1, 14 extr., aegre atque aegerrime, Arnob ...
teres , etis, Abl. etī (tero), eig. rundgedreht; ... ... gut bei Fleische, wie gedrechselt, schlank, 1) eig.: cervix, Lucr.: sura, Hor.: teretia membra, Suet.: teretia crura, Porphyr.: digiti ...
plānē , Adv. (planus), eben, flach, I) ... ... gänzlich, völlig, ganz und gar, entschieden (Ggstz. propemodum, paene, vix), a) übh.: pl. eruditus, durchaus gebildet, Cic.: pl. ...
rigeo , ēre (verwandt mit frigeo), starren, starr-, ... ... epod. 8, 17. – b) starr-, kahl emporragen, emporstarren, cervix riget horrida, Ov.: pars summa riget, Ov.: sine frondibus arbos riget, ...
bīmus , a, um ( aus *bihimus v. hiems, ... ... in Cic. ep. 10, 24, 3: semestres (principes) alii et vix annui et bimi, ein oder zwei Jahre regierende, Lampr. Heliog. 35 ...
glēba , ae, f. u. glaeba , ae, f ... ... , Boden, terra potens ubere glaebae, Verg. Aen. 1, 531: ubere vix glaebae superat (Aegyptus illas insulas), Lucan. 3, 68: Eleusiniam glebam percolere, ...
nūper , Superl. nūperrimē , Adv. ( aus *novopar[om ... ... Liv. praef. § 12), nuper, id est, paucis ante saeculis, Cic.: vixi puellis nuper idoneus, ehemals, Hor.: nuper divitiae avaritiam invexere, Liv. ...
saeta (sēta), ae, f., das starke Haar, ... ... .a.: v. struppigen Menschenhaaren, Verg., Ov. u.a.: obsessa saetis cervix, Sen. – b) übtr., v. den Spitzen des Nadelholzes, Plin ...
Buchempfehlung
Die letzte zu Lebzeiten des Autors, der 1835 starb, erschienene Lyriksammlung.
242 Seiten, 12.80 Euro
Buchempfehlung
1799 schreibt Novalis seinen Heinrich von Ofterdingen und schafft mit der blauen Blume, nach der der Jüngling sich sehnt, das Symbol einer der wirkungsmächtigsten Epochen unseres Kulturkreises. Ricarda Huch wird dazu viel später bemerken: »Die blaue Blume ist aber das, was jeder sucht, ohne es selbst zu wissen, nenne man es nun Gott, Ewigkeit oder Liebe.« Diese und fünf weitere große Erzählungen der Frühromantik hat Michael Holzinger für diese Leseausgabe ausgewählt.
396 Seiten, 19.80 Euro