forem , es, et etc. ( aus fuerem, vom alten ... ... ich bin), I) forem, 1) = essem, esses etc., zB. vellem, haec vana forent, Sall.: so auch in der Coniug. periphr. ...
utrōque , Adv. (v. uterque), nach beiden Seiten hin, a) eig., örtlich, utroque citius quam vellemus cursum confecimus, Cic.: exercitus utroque ducti, Liv.: iactans utroque caput, Verg.: ...
ut , urspr. Form utī , arch. utei, ... ... ; sich bestreben, sorgen; zulassen u.a., daß, equidem vellem, ut aliquando redires, Cic.: Phaëthon, ut in currum patris tolleretur, optavit, ...
2. nē , die urspr. u. eig. latein. Verneinungspartikel, ... ... quidem igitur in mortuo est, Cic.: egone ut te interpellem? ne hoc quidem vellem, Cic. – 2) in der Verbindung ne... quoque = ne... ...
1. sum , fuī, esse (ein unregelmäßiges, aus Teilen zweier ... ... intus cum Caesare? Suet.: me te oblectes, mecum tota sis, Ter.: quam vellem Menedemum invitatum, ut nobiscum esset (bei mir zu Tische sei, speise), ...
... omnes vos oratos volo, ne etc., Ter.: quam vellem Menedemum invitatum, ut etc., Ter. – ε ... ... absentes diligas et defendas, Cic.: quam velim Bruto persuadeas, Cic.: quam vellem Panaetium nostrum nobiscum haberemus, Cic.: vin vocem huc ad te? soll ich ihn herrufen? Plaut.: vellem abesset, Ov. – θ) absol.: quom velis, wenn es ...
meus , a, um, Vokat. Sing. Maskul. mī ... ... (als mein eigener Herr) a praetore recessi, Pers. – nisi plane esse vellem meus, wenn ich nicht ganz mein eigen (= ganz selbständig, ganz Original) ...
mālo , māluī, mālle (st. mavolo aus magis volo ... ... mavelis, Plaut. capt. 270 u.a.: mavelit, Plaut. trin. 306: mavellem, Plaut. Amph. 512 u.a.: mavolet, Plaut. asin. 121: ...
3. vērō , Adv. (verus), in Wahrheit, in der ... ... , minime vero, Cic. – in schriftlichen Antworten, ego vero, Servi, vellem, ut scribis, in meo gravissimo casu affuisses, jawohl wollte ich, daß ...
sānē , Adv. (sanus), I) vernünftig, mit Vernunft, ... ... A) bekräftigend usw. = fürwahr, in der Tat, sane vellem, Cic.: homo sane perquam in noscendis veteribus scriptis exercitus, Gell. – ...
audio , īvī u. iī, ītum, īre ( aus ... ... 1, 65), nec Homerum audio, qui ait etc., Cic.: si vos audire vellemus, Cic.: si fabulas audire volumus, Cic.: u. absol., in der ...
mereo , uī, itum, ēre, u. mereor , itus ... ... quae numquam quicquam erga me commerita est, quod nollem, et saepe meritam quod vellem scio, sie hat nie das mindeste getan, was mir unangenehm wäre, doch ...
ex-igo , ēgī, āctum, ere (ex u. ago), ... ... zu Ende, Ov. met. 1, 118: erant, de quibus plura dici vellem, nisi iam dies exactus esset (verstrichen wäre), Tac. dial.: iam ...
utrum , Adv. (uter), auch verstärkt durch ne u. ... ... dubitandum, ibid. 19, 1, 3. p. 350, 14 D. 2 : vellem tamen sciscitari utrum necne cum corporibus resurgatur, Min. Fel. 11, 7 ...
canto , āvī, ātum, āre (Intens. v. cano), ... ... etwas anzeigen, verkünden, zu erkennen geben, vera cantas. Ph. Vana vellem, Plaut. most. 980: v. Lebl., sed metuo ne idem cantent ...
nūtus , ūs, m. (*nuo, ere), das Sich ... ... annuite nutum numenque vestrum invictum Campanis, Liv. 7, 30, 2: cum vellem nutum meum precibus tuis accommodare, Apul. met. 6, 4: Ggstz., ...
vēlōx , ōcis (vgl. vēles), schnell, geschwind, rasch ... ... Quint. – m. ad u. Akk., nec ad complectenda tantum quae vellem velox mihi erat memoria, sed etiam ad continenda quae acceperam, Sen. contr. ...
nimis , Adv. (aus ne u. *mis, ... ... legg. 1, 26: n. ferociter legatos nostros increpant, Plaut.: nunc n. vellem dari, Ter.: so auch nimis quam, Plaut. capt. 102 u ...
oculus , ī, m. (Demin. v. *ocus, ... ... Cic.: felium in tenebris fulgent radiantque oculi, Plin.: oculos centum habere, Phaedr.: vellem oculos non habere! o daß ich doch blind wäre! Ps. Quint. ...
nūllus , a, um, Genet. nullīus, Dat. nulli ... ... dah. nullus = mortuus, Prop., Ov. u. Plin.: so vellem nulla, Ov.: illo tempore nullus Hector erat, gab es noch nicht, ...
Buchempfehlung
Die beiden betuchten Wiener Studenten Theodor und Fritz hegen klare Absichten, als sie mit Mizi und Christine einen Abend bei Kerzenlicht und Klaviermusik inszenieren. »Der Augenblich ist die einzige Ewigkeit, die wir verstehen können, die einzige, die uns gehört.« Das 1895 uraufgeführte Schauspiel ist Schnitzlers erster und größter Bühnenerfolg.
50 Seiten, 3.80 Euro
Buchempfehlung
1799 schreibt Novalis seinen Heinrich von Ofterdingen und schafft mit der blauen Blume, nach der der Jüngling sich sehnt, das Symbol einer der wirkungsmächtigsten Epochen unseres Kulturkreises. Ricarda Huch wird dazu viel später bemerken: »Die blaue Blume ist aber das, was jeder sucht, ohne es selbst zu wissen, nenne man es nun Gott, Ewigkeit oder Liebe.« Diese und fünf weitere große Erzählungen der Frühromantik hat Michael Holzinger für diese Leseausgabe ausgewählt.
396 Seiten, 19.80 Euro