sursum , Adv. (sub u. versum), I) aufwärts ... ... , Lucr.: sursum deorsum, auf und nieder, commeare, Cic., u. cursitare, Ter.: sursum deorsum versare, zu oberst u. zu unterst kehren, ...
... hingeführt werden). – emsig, geschäftig r., cursitare. – an jmd. r., incurrere od. incurrere et incĭdere ... ... (z.B. bene, male: und in sacro certamine). – cursitare (mit jmd., cum alqo). – II) v. tr ...
cursito , āvī, āre (Intens. v. curso), oft ... ... huc et illuc, Hor.: modo ad Celsum modo ad Nepotem, Plin. ep.: cursitare et ne cubiti quidem mensuram progredi, Suet. – So nun insbes.: ...
wettrennen , currere (z.B. bene, male: u. in sacro certamine). – cursitare (mit jmd., cum alqo).
treppan, -auf , contra scalas (z.B. ferre alqd). – treppauf, treppab laufen, sursum deorsum cursitare.
2. cum , Praep. m. Abl. (auf Inschrn. ... ... , bewaffnet, begabt, behaftet mit usw., α) v. leb. Wesen: cursitare cum Sicyoniis (in siz. Schuhen), Cornif. rhet.: cum pallio purpureo ...
hin , eo. istuc. illuc (dorthin, dahin, u. ... ... – hin u. her laufen, -rennen, huc et illuc cursare od. cursitare; ultro et citro cursare; huc atque illuc discurrere od. bl. discurrere ...
noto , āvi, ātum, āre (aus *nōtus, dem ... ... Infin., ne ducem circumire hostes notarent, Liv. 7, 34, 15: quem cursitare ac ne cubiti quidem mensuram progredi proverbio Graeco notatum est, Suet. Tib. ...
cubitum , ī, n. u. cubitus , ī, m ... ... assiduo cursu cubitum nullum procedere, Cic. ad Att. 13, 12, 3: cursitare ac ne cubiti quidem mensuram progredi, Suet. Tib. 38.