pudēscit , ere, impers. (pudet), sich schämen, piget, pudescit, paenitet, Prud. cath. 2, 26: quos pudescit impudicitiae suae, Min. Fel. 28, 10. – / pudescunt, Prud. Diptych. 28.
dē-pudēsco , ere = ἀπερυθριῶ (Gloss.), alle Scham ablegen, unverschämt-, schamlos werden, nicht mehr erröten, Apul. met. 10, 29. Vgl. Placid. gloss. V, 18, 1 ›depudescentem, impudentem‹.
per-pudēsco , ere, tiefe Scham empfinden, sich sehr schämen, Cornelia bei Nep. fr. X II, 2. p. 374 ed. Bos.
Iāpydes (Iāpudes), um, Akk. as, m. (Ἰάπυδε ... ... 3. Cic. Balb. 32: regio Iapydum, Plin. 3, 127: Form Iapudes, Corp. inscr. Lat. 13, 8007 (wo Akk. Iapudas). Acta ...
piget , uit od. itum est, ēre, I) eig ... ... quia non accepi, piget, Plaut. Pseud. 282. – absol., piget, pudescit, paenitet, Prud. cath. 2, 26: oratione multitudo inducitur ad pigendum, ...
paeniteo (poeniteo), uī, ēre (paene), I) Unlust-, Unzufriedenheit-, Reue verursachen, me haec condicio nunc non paenitet, ... ... sq.: nunc paenitet, Sen. contr. 7, 7 (22), 9: piget, pudescit, paenitet, Prud. cath. 2, 26.