inveterāsco , āvi, āscere (invetero), alt werden, I) im allg.: a) v. Lebl.: α) v. konkr. Subjj., nardo colos, si (nardus) inveteravit, nigriori melior, Plin. 12, 44. – β) v. ...
inveterēsco , ere, Nbf. v. inveterasco (w. s.), Lex colleg. salut. Dian. et Antin. im Corp. inscr. Lat. 14, 2112, 17.
inveterātor , ōris, m. (inveterasco) = veterator (w. s.), Isid. orig. 10, 140.