lōrum , ī, n. (für *vlōrum, zu griech. ... ... vincire vis? en ostendo manus: tu habes lora, Plaut.: cum apparitor Postumium laxe vinciret, ›Quin tu‹, inquit, ›adducis lorum‹, Liv.: qui lora ...
odōro , āvī, ātum, āre (odor), I) riechend-, ... ... nares habent et non odorabunt, Vulg. psalm. 113, 6: quod naribus potius audiret, odoraret oculis, auribus cerneret, Lact. de opif. dei 6, 12; ...
dē-dūco , dūxī, ductum, ere, I) von einem höhern ... ... (wohin) deduci vellet, et ille Athenas dixisset, praesidium dedit, ut tuto perveniret, Nep.: Pydnam eum deduci iussit et quod satis esset praesidii dedit, Nep. ...
dē-cēdo , cessī, cessum, ere, wegtreten = abgehen ... ... , 23: tribunicio furori (durch das Exil), Ps. Cic. prid. cum iret in exs. 13. – c) als milit. t. t., ...
auctor , ōris, c. (augeo; dah. unrichtig autor ... ... Prop.: statuae et tabulae pictae, Plin.: statua incerti auctoris, Plin.: quid enim miretur quisque in hoc (sc. in amphitheatro Scauri) primum? inventorem an inventum ...
dē-fluo , flūxī, ere = καταῤῥέω, abfließen, I ... ... . 1, 104: ut sinus ex composito defluens modum lateris (die Taille) ambiret, Macr. sat. 3, 13, 4: defluentem leniter flectens comam, Prud. ...
a-perio , peruī, pertum, īre ( aus *ap-verio, ... ... 7, 26. – v. Lebl., exspectandum (putabant), dum se ipsa res aperiret, an den Tag käme, Nep. Paus. 3, 7. – β ...
scrībo , scrīpsī, scrīptum, ere (vgl. griech. σκάριφος, ... ... ad te scribas, ut mihi tui libri pateant, Cic.: collegae scripsit, Aquileiam ut veniret, Liv.: Scipioni scribendum, ne bellum remitteret, Liv.: m. folg. bl ...
ē-ripio , ripuī, reptum, ere (ex u. rapio), ... ... .: civitatem periculis ereptam esse, Sall.: nullā celeritate pinnarum eripi poterat (ales), quin interiret oppressa, konnte der Gefahr nicht entgehen, daß er zerquetscht wurde, Amm. ...
dubius , a, um (duo), zwischen zweien-, nach zwei Seiten ... ... dubius sum, quid faciam, Hor. sat. 1, 9, 40: dubius, an transiret, Liv. 8, 24, 11. – poet. übtr., v. Lebl., ...
ef-fluo (ec-fluo), flūxī, ere (ex u. ... ... effluere dicit, Ouint. 10, 2, 15: cum unā cum sanguine vitam effluere sentiret, Cic. Tusc. 2, 59. – B) übtr.: 1) ...
fortis , e (altlat. forctis [XII tabb. b. ... ... stark an Streitkräften, cum accessione virium fortior (verstärkt) ad alios transiret, Iustin. – II) übtr.: A) stark der Macht ...
com-meo , āvī, ātum, āre, rasch u. ungehindert ... ... 27. § 2. – im Passiv unpers., ut eā (viā) publice iretur commearetur, Ulp. dig. 43, 8, 2. § 21: per quod ...
flecto , flexī, flexum, ere, beugen, I) tr ... ... . (VI) 491, 30. – nach der 4. Konjug. gebildete Form flectiretur, Greg. Tur. hist. Franc. 3, 29.
ne-scio , īvī u. iī, ītum, īre, ... ... exspectatione sim te auditurus, du glaubst nicht, Cic.: cum, quemadmodum sedaret, nesciret, Nep.: nescio, quid narres od. ego, quid narres, nescio, ...
ē-lābor , lāpsus sum, lābī, I) heraus - ... ... , Plaut. – β) v. Lebl.: cum se convolvens sol elaberetur et abiret, Cic.: quoties iam tibi extorta est sica ista de manibus! quoties vere ...
recūso , āvī, ātum, āre (re u. causa), ... ... .: non recuso, quo minus legant, Cic.: neque recusavit, quo minus legis poenam subiret, Nep.: neque recusaturos, quo minus perpetuo sub illorum dicione atque imperio essent, ...
... satis docuisse videor, hominis natura quanto omnes anteiret animantes, Cic. – m. bl. Acc., cursus alcis, Ov ... ... , 8. – 2) zuvorkommen, begegnen, quo vera seu falsa anteiret, Tac.: vereitelnd, id te oro ut anteeamus, Ter. Andr. ...
torpeo , ēre (litauisch tirpstù, erstarren), ohne Leben ... ... ) infolge einer Seelenstimmung, adeo torpentibus metu qui aderant, ut ne gemitus quidem exaudiretur, Liv.; vgl. timeo, totus torpeo, ich bin vor Furcht ganz ...
ē-rudio , īvī u. iī, ītum, īre (rudis), ... ... 7: im Passiv m. Acc. rei, nisi ut ex istis humana mens erudiretur naufragiorum casus, Sulp. Sev. epist. 1, 7: qui eodem in numero ...
Buchempfehlung
Die neunzehnjährige Else erfährt in den Ferien auf dem Rückweg vom Tennisplatz vom Konkurs ihres Vaters und wird von ihrer Mutter gebeten, eine große Summe Geld von einem Geschäftsfreund des Vaters zu leihen. Dieser verlangt als Gegenleistung Ungeheuerliches. Else treibt in einem inneren Monolog einer Verzweiflungstat entgegen.
54 Seiten, 4.80 Euro
Buchempfehlung
Zwischen 1765 und 1785 geht ein Ruck durch die deutsche Literatur. Sehr junge Autoren lehnen sich auf gegen den belehrenden Charakter der - die damalige Geisteskultur beherrschenden - Aufklärung. Mit Fantasie und Gemütskraft stürmen und drängen sie gegen die Moralvorstellungen des Feudalsystems, setzen Gefühl vor Verstand und fordern die Selbstständigkeit des Originalgenies. Michael Holzinger hat sechs eindrucksvolle Erzählungen von wütenden, jungen Männern des 18. Jahrhunderts ausgewählt.
468 Seiten, 19.80 Euro