lārva , altlat. immer lārua , ae, f. (2. Lar), I) böser Geist, Gespenst, Plaut. capt. 598 u.a. Sen. apoc. 9, 3. Planc. bei Plin. praef. § 31. Apul. met. ...
lārvo , āre (larva), behexen, bezaubern, Apul. apol. 63 Kr. Firm. math. 3, 14.
lārua , lāruālis , s. lārva, lārvālis.
lārvea = larva, Porphyr. Hor. ep. 1, 16, 60.
lārveus , a, um (larva), maskiert, hostis, Ven. Fort. carm. 5, 6, 13.
lārvālis , altlat. immer lāruālis , e (larva), gespensterhaft, habitus, Sen. ep. 24, 18: forma, Apul. apol. 63: impetus (Plur.), Apul. met. 11, 2: simulacrum Armeniae regis, der abgeschiedene Geist, Amm. ...
lārvātus , altlat. immer lāruātus , a, um (larva, larua), von einem Gespenste (bösen Geiste) besessen, behext, Plaut. Men. 890. Plaut. fr. bei Serv. Verg. Aen. 6, 229 u. bei Non. 44 ...
cothurnus (coturnus), ī, m. (κόθορ ... ... pedem apte convenit, Cic.: personam Herculis et cothurnos aptare infantibus, Quint.: nil illi larvā aut tragicis opus esse cothurnis, Hor.: risit Amor pallamque meam pictosque cothurnos sceptraque ...