mīluus , s. mīlvus.
2. iugo , ere, Naturlaut des Hühnergeiers (miluus), Varro sat. Men. 464; vgl. Paul. ex Fest. 104, 7 u. Gloss. Vgl. iugilo.
mīlio (millio), ōnis, m. = miluus, der Weihe, Marc. Emp. 33.
mīlvus (poet. mīluus), ī, m., I) ... ... dives arat Curibus, quantum non miluus errat, Pers. 4, 26; vgl. Petron. 37, 8 ... ... jedoch Ideler Sternnamen S. 77 f. – / gen. fem., rapidissima miluus, Ov. met. 2, 716: rustica miluus, Anthol. Lat. 727 ...
iugilo , āre, Naturlaut des Hühnergeiers (miluus), Anthol. Latin. 733, 11 (1079, 11). Vgl. 2. iugo.
rapidus , a, um (rapio), reißend, I) ... ... 11, 111: agmen (canum), Ov. met. 3, 242: volucris rapidissima miluus, Ov. met. 2, 716. – Lucr. 4, 710 jetzt ...
gȳrus , ī, m. (γῦρος), der ... ... gyros per aëra ducere, kreisen (v. Vögeln), Ov.: flectitur in gyrum (miluus), Ov.: volat ingenti gyro (telum), Verg.: apes gyros volatu edunt, Plin ...