vēsīca , ae, f.( aus *vensica; vgl. venter), ... ... dolens, Cels.: vesicae morbi, Cic.: vesicae tormenta, Sen.: nolo in vesicam quod eat, in ventrem volo, Plaut.: exonerare vesicam, harnen, Petron., u. ...
zuerst , I) vor allen andern: primus (als der erste von mehreren, z.B. primus cubitu surgat, postremus cubitum eat). – princeps (als der erste in der Reihenfolge, z.B. princeps ...
zuletzt , I) am letzten: postremo; postremum; ad extremum; ... ... ultimus (als der letzte, z.B. primus cubitu surgat, postremus cubitum eat: u. ultimus od. postremus venit). – II) = endlich ...
... signum, Verg.: ne currente retro funis eat rotā, Hor. – β) übergehen, it sanguis ... ... – γ) fortgehen, sich trennen, ne supinus eat (ponticulus), Catull. – II) prägn.: 1) kommen, ... ... Ov.: unum isse diem sine sole ferunt, Ov.: u. so sic eat quaecumque Romana lugebit hostem, so ...
3. ne , als enklitisches Fragewort, wird dem Worte angehängt, ... ... in Fragen, die eine Verwunderung enthalten, quae dudum fassa est mihi, quaene infitias eat? will sie nicht leugnen, was sie mir schon längst gestanden hat? ...
cubo , buī, bitum, āre, auf ein Lager gelehnt-, gelagert ... ... discedere, Cic. (vgl. villicus primus cubitu surgat, postremus cubitum eat, Cato): cubitum se eo conferre, Suet. – propter (dicht daneben) ...
rota , ae, f. (altind. rátha-ḥ), das ... ... .a.: r. exhauritoria, Schöpfrad, Isid. gloss.: ne currente retro funis eat rotā, daß nicht, während das Rad vorwärts eilt, das Seil zurückschnellt, ...
gehen , I) im allg.: 1) von leb. Wesen: ... ... quicumque eventus me exceperit: so gehe es jeder Römerin, die etc., sie eat, quaecumque Romana etc.: wie geht es? quomodovales? (hinsichtlich des Befindens ...
ex-igo , ēgī, āctum, ere (ex u. ago), ... ... , a) übh.: monumentum aere perennius, Hor.: exactus tenui pumice versus eat, Prop.: commentarii ita sunt exacti, ut etc., Quint.: eandem gracilitatem stilo, ...
utrum , Adv. (uter), auch verstärkt durch ne u. ... ... Cic.: quaerendum utrum una... anne plures, Cic.: percunctarier, utrum aurum reddat, anne eat secum simul, Plaut. – γ) m. annon: utrum sit annon ...
mögen , velle (wollen). – libet (es beliebt mir ... ... Infin. nötig macht, bloß durch diesen aus, z.B. er mag gehen, eat: ich möchte es nicht wagen, zu etc., non ausim (m. ...
fūnis , is, m., das Seil, der ... ... funem ambulare, Sen. – bildl. u. sprichw., ne currente retro funis eat rotā, damit der Spieß sich nicht umkehrt, Hor. carm. 3, ...
1. tempus , oris, n. (v. τέμνω, abschneiden ... ... forum, Plaut.: tempus maxime esse (es sei die höchste Zeit), ut domum eat, Plaut.: tempus est, ut ad meum Tlepolemum viam quaeram, Apul. – ...
hortor , ātus sum, ārī (zsgzg. aus horitor, Intens. ... ... hortatur me frater, ut etc., Acc. fr.: ille extemplo illam hortabitur, ut eat propere, Plaut.: magno opere te hortor, ut etc., Cic. – m ...
Schritt , I) eig. u. bildl.: gradus. – ... ... Tritten folgen, nachfolgen, keinen Sch. von jmd. weichen, sequi alqm, quoquo eat; ne vestigio quidem abire ab alqo; non pede, quod aiunt, uno ab ...
requīro , quīsīvī, quīsītum, ere (re u. quaero), I ... ... indir. Fragesatz, illud quoque requirit, quā ratione fecerit, Cic.: noc quotus annus eat, require, Ov.: ea (vis) quae sit, ab augure collega requiro, ...
fūnālis , e (funis), zum Seile ( zur Schnur ... ... Suet. Tib. 6, 4. Stab. Theb. 6, 462: laevus Arion funalis eat, Auson. epitaph. 31, 10 zw. – II) subst., fūnāle ...