lascīvē , Adv. (lascivus), mutwillig, ausgelassen, carmina lascive modulata, Suet. Ner. 42, 2: loqui, Mart. 8. prooem.: illa (facere), Apul. apol. 9: eandem rem lascivius dicere, Sen. contr. 2, 6 (14), 8 ...
volito , āvī, ātum, āre (Intens. v. volo, ... ... Höheren aufstreben, gleichs. immer in höheren Regionen schweben, aetherias, lascive, cupis volitare per auras, Mart. 1, 3, 11: homo volitans gloriae ...
mutwillig , lascivus (neckend, tändelnd m.). – petulans ( ... ... ; petulantem esse: sehr m. sein, lasciviā diffluere. – Adv .lascive; petulanter. – sich m. ins Verderben stürzen, temere in perniciem ruere ...