praeter-meo , āre, vorbeigehen, salutantum tactu praeterque meantum, Lucr. 1, 318: amoenitas ipsa locorum invitet praetermeantem, Ambros. in Luc. 4. § 2. – m. Acc. (vor), v. Pers., Istri fluenta, Eugipp. vit. ...
unnatürlich , qui (quae, quod) a natura recedit. – monstruosus ... ... , affektiert, Ggstz. nativus). – eines unn. Todes sterben, praeter naturam praeterque fatum obire: unn. Begierden, cupiditates, quae ne naturam quidem attingunt; ...
praeter ( zu prae), I) Adv., eig. vor etwas ... ... Partikeln, praeter si, außer wenn, es sei denn, daß, Varro: praeterque, und außerdem, Plin.: praeter quam, s. praeter-quam. ...