mācero , āvī, ātum, āre (vgl. μάσσω, ... ... u. refl. macerare se, zB. cur me excrucio? cur me macero? Ter.: egomet me coquo et macero et defetigo, Plaut. – bildl., non tamen exspectationem vostram macerabo ...
ē-macero , ātus, āre, ausmergeln, terram emacerari hoc satu existimantes, Plin. 18, 101 D.: morborum variis generibus emacerati, Sen. ad Marc. 10, 6.
com-mācero , ātus, āre, völlig zerweichen, -auflösen, Marc. Emp. 36 extr.: übtr., Ambros. in Luc. 5, 6: languore commacerati, Heges. 5, 27. p. 339, 82 W.
mācerātio , ōnis, f. (macero), das Mürbemachen, Arnob. 4, 35. – dah. das Einweichen, Wässern des Kalkes, Vitr. 7, 2, 1.
per-mācero , āre, durchweichen, durchwässern, calculos, Vitr. 7, 2, 1.
mācerēsco , ere (macero), weich-, mürbe werden, Cato r. r. 93.
prae-mācero , āre, vorher einweichen, mala cydonia, Scrib. Larg. 193.
coquo , coxī, coctum, ere (aus *quequo, altind. ... ... 10, 77. – egomet me coquo (mache mir den Kopf warm) et macero et defetigo, Plaut. trin. 225. – 3) Partiz. Perf. im ...
dē-fatīgo (in guten Hdschrn. u. Ausgg. auch dēfetīgo ... ... ne te adulescens mulier defatiget, dich müde spricht, Ter.: ego me et macero et defatigo, Plaut.: ille (ordo) non modo censores, sed etiam iudices ...