mōto , āvī, āre (Intens. v. moveo), a) hin und her bewegen, zephyri incertas motantes umbras, Verg. ecl. 5, 5: tum (videres) rigidas motare cacumina quercus, ibid. 6, 28: totum motans et tremefaciens caelum, Arnob ...
mōtito , āre (Frequ. v. moto), oft bewegen, ohne Beleg angef. bei Gell. 9, 6, 3.
sordido , āvi, ātum, āre (sordidus), voller Schmutz machen, beschmutzen, terram moto pulvere, Sidon. carm. 23, 347. – bildl., sordidat lavatio ista, Cypr. de hab. virg. 19: post gratiam baptismi sordidatos denuo posse purgari, Cypr. ...
mōtātor , ōris, m. (moto), der Beweger, Antreiber, Arnob. 3, 31. Tert. ad nat. 2, 3 extr.
mōtātio , ōnis, f. (moto), die (öftere) Bewegung, Tert. de anim. 45.
reddo , didī, ditum, ere, zurück-, von sich geben, ... ... (zum Kastraten), Lact – selten im Passiv m. dopp. Nom., obscura moto reddita forma lacu est, Ov. met. 3, 475 sq.: alias per ...
quantus , a, um ( aus quam u. der Adjektivendung ... ... ), 16. – u. quantā maxime poterat vi, Liv.: quanto maxime posset moto pulvere, Liv. – quantus quantus, so groß od, ...