suprēmō , suprēmum , s. suprēmus unter superus.
1. dīlēctus , a, um, PAdi. m. Compar. ... ... , teuer, a) v. Pers.: dilecti tibi poetae, Hor.: Latona supremo dilecta penitus Iovi, Hor.: luce mihi carior dilectiorque fili, Macr.: ...
sōl , sōlis, m. ( aus *sāvel, dorisch) ἀέλιος, ... ... nom. appell.: s. praecipitanter, zum Abend sich neigend, Cic.: supremo sole, am Abend, Hor.: sole novo, früh, wenn die Sonne ...
ārdeo , ārsī, ārsūrus, ēre (aridus, synk. ardus), ... ... Sall. fr. – II) v. tr. brennen, motu ardentur membra supremo, [Iuvenc.] in Ios. (23) 524. – / Perf. arduerint ...
1. tempus , oris, n. (v. τέμνω, abschneiden ... ... meis, von meinen Schicksalen, Cic. ep. 1, 9, 23. – supremo in tempore, in der äußersten Not, im kritischsten Augenblick, Catull. – ...
... Ov.: oscula, Scheidekuß, Tac.: vocat ore supremo, mit sterbendem Munde, vor seinem Tode, Ov.: iudicia, der ... ... hist. 4, 14. Ps. Quint. decl. 6, 5: ebenso suprēmō, Plin. 11, 277. – b) dem Maße, ... ... härteste, macies, Verg.: supplicium, Cic.: supremo in tempore, in der ärgsten Not, Catull. ...
ex-pendo , pendī, pēnsum, ere, I) gegen einander ... ... poenas, Strafe erleiden, gestraft werden, tales poenas, Verg.: poenas Iovi fato supremo, Acc. fr.: poenas capite, Tac.: poenas scelerum, Verg. – prägn ...
2. dis-sero , seruī, sertum, ere, auseinander reihen ... ... . de) m. u. ohne (bes. allg.) Acc., quae Socrates supremo vitae die de immortalitate animorum disseruisset, Cic.: per conciliabula et coetus seditiosa de ...