vēnditātor , ōris, m. (vendito), der Großtuer, Prahler mit etw., famae, Tac. hist. 1, 49: iactator et vend. Sallustianae lectionis, Gell. 18, 4, 1.
vēndito , āvī, ātum, āre (Intens. v. vendo), ... ... Cic.: itinerum spatia et castrorum mutationes, Tac.: pacem pretio, Liv. – 2) vend. sese, sich für Geld preisgeben, für Geld zu haben sein, ...