Plänkern

[182] Plänkern, 1) (Kriegsw.), so v.w. Blänkern; 2) (Forstw.), so v.w. Pläntern.

Quelle:
Pierer's Universal-Lexikon, Band 13. Altenburg 1861, S. 182.
Lizenz:
Faksimiles:
Kategorien: